Gå til innhold

EN-standarder vernhansker

Hvis en vernehanske anses å oppfylle sikkerhetskravene og gis et CE-merke i et EU-land, kan den eksporteres og selges innenfor EU. For å oppfylle kravene må produsenten overholde en rekke EN-standarder. En EN-standard inkluderer krav og testmetoder for hvordan produktet skal merkes i tillegg til CE-merket, og angir også hva produsentens bruksanvisning må inneholde.

FORKLARING AV RISIKOKATEGORIENE

EU-forordning 2016/425 deler personlig verneutstyr inn i tre kategorier, avhengig av risikonivået som er involvert. Jo større risiko brukeren utsettes for, desto tøffere er testkravene til hanskenes beskyttelsesevne og sertifisering. Siden EU-forordningene er underlagt generelle rammer, er det utarbeidet europeiske standarder som spesifiserer krav, testmetoder og merkingsinstruksjoner. 

Thin black line.png

CE-KATEGORI

Den europeiske forordning 2016/425

CE-merking

Kat. I Minimale risikoer.
Beskytter brukere mot minimale risikoer. Produsenten må kunne vise at produktet tilfredsstiller de grunnleggende kravene for vernehansker, og har ansvaret for å garantere CE-merkingen. Dette gjelder alle vernehansker.

Kat. II Andre risikoer.
Oppfyller både de grunnleggende kravene og ytterligere standarder som kan gjelde for bestemte bruksområder. Hanskene må testes av et godkjent laboratorium og være typegodkjent av et bemyndiget organ som utsteder sertifikater.

Kat. III Alvorlige risikoer.
Inkluderer eksklusiv beskyttelse mot risikoer som kan forårsake svært alvorlige konsekvenser, for eksempel død eller irreversibel helseskade. Hanskene må testes av et godkjent laboratorium og være typegodkjent av et teknisk kontrollorgan. Et annet krav er en årlig inspeksjon av produksjonsprosessen, og hanskene vil bli grundig kontrollert for å sikre riktig kvalitet. ID-koden til det bemyndigede organet (fire sifre) skal komme rett etter CE-merket, dvs. CE 0123.

Thin black line.png

EN ISO 21420:2020

Generelle krav og
testmetoder

  • Hanskene må være laget for å gi den beskyttelsen de er ment for.
  • Materialet, sømmer og kanter må ikke forårsake skade på brukeren.
  • Hanskene må være enkle å ta av og på.
  • Hanskenes pH skal være mellom 3,5 og 9,5.
  • Krominnholdet (VI) skal være under 3 mg/kg i lærhansker.
  • DMFa (dimetylformamid) i hanske som inneholder PU, skal være under 1000 mg/kg.
  • Produsenten må oppgi en liste over kjente allergener på forespørsel.
  • Hanskenes beskyttende kvalitet må ikke påvirkes hvis vaskeinstruksjonene følges.
  • Hanskene må tillate maksimal fingermobilitet (fingerbevegelse), gitt behovet for beskyttelse.
  • Hvis det hevdes elektrostatiske egenskaper, må hanskene være testet i henhold til EN 16350:2014

Thin black line.png

EN 374-2: 2014

Penetrasjonsbestandighet

Hansker som skal gi beskyttelse mot mikroorganismer og kjemikalier, må være ugjennomtrengelige (uten hull). Når det gjelder tynne engangshansker, testes gjennomtrenging ved å fylle hansken med vann eller luft. Hvis vannet eller luften lekker ut, er hansken mangelfull.

Thin black line.png

EN 16523-1: 2015

Motstand mot kjemisk permeasjon
(erstatter EN 374-3:2003)

Testmetode for å måle motstanden til materialet i personlig verneutstyr mot permeasjon av farlige kjemikalier på molekylært nivå og under kontinuerlig kontakt. Hansker klassifiseres som Type A, Type B eller Type C.

Type A B C glove.jpg

Premeation level.png

Listen over kjemikalier som hanskene er testet på, er utvidet med ytterligere seks kjemikalier. Det brukes stadig flere kjemikalier i industrien, og noen av disse var ikke omfattet av den forrige standarden.

List of test chemicals.png

Thin black line.png

EN 374-4: 2013

Motstand mot kjemisk nedbrytning

Nedbrytning er den skadelige endringen i én eller flere egenskaper til et beskyttende hanskemateriale på grunn av kontakt med en kjemikalie. Indikasjoner på nedbrytning kan være delaminering, misfarging, herding, mykgjøring, dimensjonal forandring, tap av strekkfasthet osv. Den avgjøres ved å måle den prosentvise endringen i punkteringsmotstanden til hanskematerialet etter en kontinuerlig kontakt i 1 time av den ytre overflaten med det utfordrende testkjemikaliet. Resultatene av nedbrytningstesten må vises i informasjonsheftet for alle tre hansketyper.

Thin black line.png

EN 374-5: 2016

Beskyttelse mot mikroorganismer

EN_374-5_2016 VIRUS.png

 

Den nye standarden introduserer testing for beskyttelse mot virus. Den forrige standarden omfattet sopp og bakterier.

Ny merking på emballasjen vil angi om hanskene kun beskytter mot bakterier og sopp, eller mot bakterier, sopp og virus. Piktogrammet for mikrobiologisk fare brukes til å merke hansker som beskytter mot bakterier og sopp. Under piktogrammet vil det stå «VIRUS» hvis hansken tilfredsstiller kravene i virustestmetoden.

Thin black line.png

EN 511:2006

Kulderelatert risiko

EN_511.jpg

Hansker som gir beskyttelse mot kulde, testes for to forskjellige kalde situasjoner:
gjennomtrengende eller konvektiv kulde (a) og kontaktkulde (b), det vil si direkte kontakt med kalde gjenstander. Testmotstand mot vanngjennomtrenging (c) gjøres når det er relevant.

EN511_Testing.png

EN 5112006 Convective.pngA: Konvektiv kulde viser til prosessen der man mister varme gjennom bevegelse av luft eller vann på huden. Denne testen måler hanskens varmeisolasjonsegenskaper når den utsettes for kalde vinder. Tallet angir beskyttelsesnivået mellom 0 og 4. Det høyeste beskyttelsesnivået er 4.

B: Kontaktkulde viser til hvor mye varme man mister gjennom fysisk kontakt med et annet objekt, for eksempel snø. Denne testen måler hanskens varmemotstand når den kommer i kontakt med et objekt med et tall mellom 0 og 4. Det høyeste beskyttelsesnivået er 4.

C: Vanninntrengning er en test som indikerer om hansken er vanntett. Tallet er enten 0 eller 1, der 1 betyr at det ikke har vært noen vanninntrengning. Hansker som klassifiseres med 0, kan fortsatt ha vanntette egenskaper i mindre enn 5 minutter.

Thin black line.png

EN 407:2020

Termiske risikoer (varme og/eller brann)

EN_407.jpg 

Hansker som er merket med et av disse piktogrammene, gir beskyttelse mot en eller flere av de termiske risikoene. Merk! Piktogrammet som viser en flamme, kan bare brukes når det testes for brennbarhet (begrenset flammespredning). Hanskeytelsen er testet med tanke på følgende risikoer:

  • Begrenset flammespredning
  • Kontaktvarmebestandighet
  • Konvektiv varmebestandighet
  • Strålevarmebestandighet
  • Bestandighet mot småsprut av smeltet metall
  • Bestandighet mot store mengder smeltet metall

Thin black line.png

EN 16350: 2014

Elektrostatiske egenskaper

Bruk av antistatiske (avledende) hansker er viktig i miljøer med fare knyttet til brann og/eller eksplosjon. Fenomenet som må unngås er den elektriske potensielle forskjellen mellom bruker og miljø som utløses under kontakt, det vi kaller å få et sjokk.

Thin black line.png

EN 388:2016 + A1:2018

Vernehansker mot mekaniske risikoer

imagej0k9k.png

I den reviderte versjonen av EN 388:2016 er det to tilgjengelige kuttmotstandstester. Coup-metoden er den samme som før og brukes til materialer som ikke sløver bladet. Når det gjelder materialer som vil påvirke bladet, f.eks. de fleste kuttbestandige materialer, kreves det TDM-test. I disse tilfellene er TDM-resultatet den virkelige referanseytelsen mens
coup-resultatet er bare veiledende og vil derfor bli merket med en X.

a. Slitestyrke (beskyttelsesnivå 0–4)
Antall sykluser som kreves for å slipe et hull ved hjelp av slipepapir i en sirkulær prøve av hanskemateriale under konstant trykk og bevegelse. Det høyeste ytelsesnivået er 4, som tilsvarer 8000 sykluser.

b. Kuttmotstand, coup-test (beskyttelsesnivå 0–5)
Dette måler antall dreininger som kreves av en roterende sirkulær kniv med konstant hastighet for å kutte gjennom hansken. Resultatet sammenlignes med et referansemateriale for å få en indeks. Det høyeste beskyttelsesnivået er 5, som tilsvarer en indeks på 20.

c. Rivemotstand (beskyttelsesnivå 0–4)
Kraft som kreves for å forplante en revne i en rektangulær prøve av en hanske med et startinnsnitt, til en maksimal kraft på 75N.

d. Punkteringsmotstand (beskyttelsesnivå 0–4)
Måling av kraftmengden som kreves for å gjennombore hansken med et standard størrelsespunkt og med en gitt hastighet (10 cm/min).

EN 388_2016 A1_2018 Level of protectionPuncture resistance.png

e. Kuttmotstand med ISO coup-test (beskyttelsesnivå A–F)
Kraft i Newton (N) som kreves for å skjære gjennom en prøve ved hjelp av et rektangulært blad i en spesifisert kuttestmaskin som Tomodynamometer (TDM). Denne testen er valgfri med mindre bladet i coup-testen blir sløvt, hvor det da blir referansen for kuttmotstand.

EN 388_2016 A1_2018 Level of protection Cut resistance by ISO cut test.png

f. Støtbeskyttelse (beskyttelsesnivå P)
Testen for beskyttelse mot støt utføres i henhold til en standard for beskyttelseshansker for syklister, EN 13594:2015. Området med beskyttelse er testet, men på grunn av den begrensede overflaten kan ikke området rundt fingrene testes ved hjelp av denne metoden. Slagkraften er 5 J, og den overførte kraften må være i samsvar med høyeste nivå, i dette tilfellet nivå 1, med et individuelt resultat på ≤ 9,0 kN og gjennomsnittlig kraft ≤ 7,0 kN.

EN 388_2016 A1_2018 Level of protection Impact protection.png

Thin black line.png

EN 12477:2001+ A1:2005

Vernehansker for sveisere

Denne standarden beskriver hvordan hansker skal utformes for å gi hånd- og håndleddsbeskyttelse ved sveising og lignende arbeidssituasjoner. Sveisehansker skal testes i henhold til EN388:2016+A1:2018 og EN 407:2004.

I henhold til testresultatet i EN 388 og EN 407 er hanskene klassifisert som type A og/
eller type B:

  • Type A refererer til hansker med høyere motstand, men med lavere fleksibilitet og fingerbevegelse.
  • Type B refererer til hansker med lavere motstand, men med høyere fleksibilitet og fingerbevegelse.

Sveisehansker skal være lengre enn standard vernehansker, størrelsene skal samsvare med
tabellen nedenfor:

EN 12477_2001 A1_2005 Hand Size.png

Hansker beregnet på lysbuesveising skal testes for elektrisk vertikal motstand i henhold til EN 1149–2. Den elektriske vertikale motstanden for hansker av type A og B skal være 10^5 Ω.

Thin black line.png

Risiko knyttet til matkontakt

Handeling_of_foodstuffs.jpg      Handeling_of_foodstuffs_not_fatty_food.jpg

Dette gjelder materialer og artikler som i ferdig tilstand er ment å komme i kontakt eller bringes i kontakt med matvarer eller med vann som er ment for menneskelig forbruk. I henhold til forordning 1935/2004:

«Materialene og artiklene må produseres i henhold til god produksjonspraksis, slik at de under normale eller overskuelige bruksforhold ikke overfører deres bestanddeler til mat i mengder som kan:

  • presentere en fare for menneskers helse,
  • resultere i en uakseptabel endring i sammensetningen av næringsmidlene eller en forverring av de organoleptiske egenskapene derav.»

Alle Ejendals hansker med «matkontakt»-logoen er i samsvar med forordning (EU)
nr. 1935/2004 og forordning (EU) nr. 2023/2006, og forordning (EU) nr. 11/2011.

Thin black line.png

ESD

IEC 61340-5-1
IEC 61340-4-3

ESD.jpg

ESD står for elektrostatisk utladning. Produkter som er merket med ESD, oppfyller gjeldende kriterier og standarder for ESD-beskyttelse. ESD-godkjenningen må ikke forveksles med elektriske sikkerhetsegenskaper. Hvis arbeidet skal utføres nær strømførende spenninger, skal krav i henhold til nasjonale forskrifter følges. Hvis ESD-hansker og fottøy skal fungere tilfredsstillende, må både personlig utstyr og arbeidsplassen være ledende.

Testmetode
Den internasjonale standarden IEC 61340-5-1 brukes til å sikre at en ESD-hanske er i stand til å håndtere motstandskravene til systemet, noe som betyr at motstanden fra operatør til jord er mindre enn 10⁹ Ω. Testen utføres ved 12 % fuktighet. Skoene testes i henhold til standard IEC 61340-4-3 som sikrer at skoene har en motstand mot bakken på mindre enn 10^8 Ω.